Bunaden vi bruker i dag er et antrekk som har opphav i
folkedraktene. Folkedrakt er lokalt særpreget klær som hørte hjemme
på bygdene i førindustriell tid. Folkedraktskikken var stedfestet
og skilte seg fra folkedraktskikker i andre bygder, og fra den
samtidige bymoten. Folkedraktene var et produkt nedarvet i samspill
med ytre påvirkninger og indre nyskapninger, og draktene var
styrt av innarbeidede normer for hvordan klær skulle brukes.
Folkedrakten som draktskikk hadde i seg alle graderinger fra
høytidsklær til hverdagsklær, de var altså brukerens vanlige
klær, til alle annledninger. Innenfor en tradisjonell
draktskikk var det likevel rom for variasjon, "Det gjalt å ha noe
de andre ikke hadde". Mange av folkedraktene har i dag blitt
rekonstruert, hvor man har tatt i bruk rekonstruerte tekstiler fra
de aktuelle tidsperioder.
Økonomiske, politiske og sosiale omveltninger på 1800-tallet
endret det tradisjonsrike bondesamfunnet og dermed også de
særpregede draktskikkene. Levevilkårene forandret seg og etterhvert
ble folkedraktene avløst av motepåvikrede klær over hele landet.
Denne utviklingen skjedde i svært ulikt tempo i de ulike delene av
landet. I enkelte deler av landet ble folkedraktskikken godt bevart
og gikk aldri ut av bruk før det ble tatt opp igjen som bunad (ref.
Instituttet for bunad og folkedrakt).
Selv om folkedrakten i dag har gått ut av bruk, er bunaden en
levende del av vår moderne draktskikk. Vi tar i bruk bunaden til
ulike anledninger som bryllup, dåp, konfirmasjon, 17-mai og andre
festsammenhenger. I Norge har noen få folkedrakter gått i levende
tradisjon til bunad. Utenom dette er det bare de samiske områdene
folkedraktskikken lever videre her i landet i dag.
Mandal Veveri arbeider med å bevare mønstre fra
folkedrakt- og bunadstradisjonene våre, og har spesialisert seg på
rekonstruksjon av historiske tekstiler. Vi har personal
med bred kompetanse og utdannelse innen tekstildesign,
tekstilhistorie og rekonstruksjon fra inn og utland.
