Fotografi kan være mye forskjellig. Kategoriene innenfor dette kreative feltet er mote, reklame, portrett, journalistikk og fotokunst. Den siste sjangeren har opplevd en økende interesse siden årtusenskiftet. Flere kunstnere bruker kamera og fotobaserte bilder som grunnlag for andre kunstretninger, som videoinstallasjoner og bildeserier. Mange kunstnere bruker store trykte bilder som lerret for et nytt visuelt verk, og blander fotografi med maleri, collage og tekstilkunst. Her er mulighetene uendelige, og man kan bruke alle teknikker man kan tenke seg med et fotografi som grunnlag.
Den fotobaserte kunsten skiller seg fra rent fotografi, i alle fall slik vi tradisjonelt har tenkt om ordet. Fotografi har siden oppfinnelsen vært sett på som et sant medium, kanskje også det eneste sanne. Fotografiet viser ikke noe annet enn sannheten om den gitte situasjonen, i motsetning til tekster og malerier. Denne myten utfordrer fotokunstnere ved å konstruere kunstige scener og situasjoner for så å fange dem med et kamera. I nyere tid kan alle bilder manipuleres gjennom bilderedigering, men vi ser bort fra digital redigering i denne artikkelen, og fokuserer på arbeidet som gjøres før bildet blir tatt, samt blanding av media og materialer på fotografiets overflate.
Kunstartens opprinnelse er kanskje noe overraskende, da den begynte med at kunstnere ville dokumentere sine performancer i Kostyme og sminke på 60- og 70-tallet. Derfra så man mulighetene innenfor teknikken, og nå er ifotobasert kunst/i alle kunstverk og produksjoner som bruker teknikken fotografi som en del av prosessen og/eller resultatet. iKunstfotografi/i er bilder og videoer hvor kun kamerabasert teknikk er brukt. Bildene er ikke ment å være sannferdige slik som reportasjebilder er, men skal være visuelle kunstverk. Begge disse feltene innenfor visuell kunst har vokst seg ut av nisjene de engang var, og har blitt yndede interesser for utøvende kunstnere og tilskuere. Bare i Oslo er det to skoler med studieprogram for fotobasert kunst (kalles også ikamerabasert kunst/i), og kunsthøyskolene i landet har tilrettelagt mer for denne kunstformen ettersom interessen til studentene øker.
Det analoge fotografiet har nok en del av æren for veksten. Det analoge fotografi som negativ og som printet positiv kan ha vært inspirasjonen bak mange kunstneres blanding av media på et fotografi. I motsetning til det digitale bildet er det analoge i/itaktilt i/i fordi teksturen ikke er glatt, og det kan noen ganger nesten se ut som om bildet har et lag av tekstil over seg. Vi ser flere dimensjoner, og det er ikke like virkelighetsnært som det digitale. Nettopp det at det ikke er veldig realistisk i farger og form kan åpne for friheten til å male på det, sy i det med tråd, eller klippe ut deler av det og lime noe på. Alt er mulig i fotobasert kunst, og den visuelle estetikken av blandede materialer er noe nytt og spennende for mange. Vi vil nok se at mange flere som før har lett etter former å uttrykke seg på visuelt vil få øynene opp for dette, og multikunstnere vil benytte seg mer av dette enn for eksempel det rene maleriet i årene som kommer.