En av tingene kanskje de fleste av oss på mange måter forbinder kunst, og design med, er frihet. Og det er jo også noe som heter «kunstnerisk frihet», og grunnen til at vi velger å nevne det her er fordi det i store deler av kunstverden så driver man med og tar ulike former av friheter. Fordi det er veldig lite, om noe, som er totalt originalt, og ikke inspirert av noe. Ikke en bok, film, ny klestype, ny dans eller noe slikt er helt «rent» i den oppfatningen at den ikke har elementer i seg som finnes også andre steder.
Ikke at det er noe galt i det altså, langt der i fra. William Shakespeare tar jo for eksempel, veldig ofte, hende
lser som har skjedd i historien, og vridd de omkring og forandret så mye ved de, men de er fortsatt helt fantastiske. Selv om han har tatt seg store friheter med originalmaterialet. Visse ting viser seg naturligvis å være bedre når man forandrer litt på det, og det er heller ingenting galt med det. I film så ser man det ofte, at man utelater visse ting, eller inkluderer noe, for å gjøre det kvalitativt bedre.
I mange tilfeller så kan man også påstå at folk jobber bedre under en viss form for frihet, i stedet for å være totalt knyttet til, og ikke ha muligheten til å fravike fra det. Det er ofte da man ser det aller beste fra mennesker, så det er noe å oppmuntre føler vi, i aller høyeste grad.
